Gründer Odd Leikvoll

Grunnleggeren

Som gründer bør du være initiativrik, kreativ, god på å løse problemstillinger og ha sterk gjennomføringsvilje. Du bør være tillitvekkende, flink til å kommunisere og jobbe strukturert. Dette var egenskaper som definerte gründeren som startet Hardanger Bestikk, Odd Leikvoll.

Starten på eventyret

Det var ikke mange arbeidsplasser å velge mellom da Odd valgte å flytte etter sin livs kjærlighet, Kirsten, som var bosatt i den lille bygden Kinsarvik i Hardanger.

Kreativ som han var, kjøpte han derfor med seg verktøy fra sin gamle arbeidsplass, en sølvtøyfabrikk i Bergen. I en liten låve lånt av svigerfar skapte han et verksted på 15 kvadratmeter, der startet han å lage lysestaker og souvenirskjeer i sølvplett. I Bergen hadde han bare vært en medarbeider, og han måtte derfor lære seg nye design og produksjonsmetoder.

Odd hadde i utgangspunktet en plan om å importere bestikk, for å så videreselge bestikket til restauranter. Før han rakk å sette i gang denne planen, ble hans fascinasjon av produksjon og ulike produksjonsmetoder større. Dette ble hans store lidenskap.

Hans fascinasjon av produksjon og produksjonsmetoder gjorde at han heller valgte å satse på en større produksjon, fremfor å være en liten importør. Hans tålmodighet var for fort til å bygge opp noe lite, for å så se hvordan det skulle gå. Odd var en meget utålmodig mann og ofte hurtig i avgjørelsene sine. Noe han ofte lurte på i sine eldre dager, var hvordan han i alle dager vågde å satse på dette.

Så hvordan var denne mannen på hjemmebane? Han som dedikerte seg til bestikkproduksjon. Var det litt vel mye bestikkprat? Klarte han noen gang å koble av og gjøre på noe annet?

Hvordan var Odd på hjemmebane?

Når vi snakker med barna til Odd så er det noen ord som går igjen; viljestyrke, optimistisk, sta og inkluderende. Han ga aldri opp til tross for mange seige år, hard konkurranse og lite erfaring. Odd reiste mye og tok gjerne med seg sønnen Rune på tur. I dag drives Hardanger Bestikk av andre generasjon, sønnen Rune Leikvoll og datteren Nina Leikvoll. Rune er daglig leder og Nina Leikvoll er personalsjef.

På reisene sine fant Odd mye inspirasjon av land som for eksempel Tyskland. Tyskland var kommet lengre enn Norge når det kom til produksjon og automatisering. Han likte å være tidlig ute og innovativ med produksjon, men også når det kom til salg av produktene. Gaveeskene som ga Hardanger Bestikk en enorm vekst, kom blant annet etter en inspirerende arbeidstur.

Når Odd returnerte hjem fra arbeidsturene hadde han mye å dele. Han fortalte gledelig til familien om hans erfaringer og hva han hadde sett og gjort. Familien levde seg inn når han fortalte, og fikk inntrykk av opplevelsene han hadde hatt. Som tidligere nevnt var ikke Odd særlig tålmodig og arbeidet ble startet på med engang.

Odd var en travel mann og tilbragte store deler av døgnet på jobb, men middag, var for Odd hellig. Hver dag kom han hjem til middag, hvor han satt rundt bordet med sine tre barn og konen Kirsten. Rundt middagsbordet delte de om dagen sin, hvor også Odd pratet gledelig om sin arbeidsdag. Kirsten forteller at hun noen ganger måtte be Odd om å prate om noe annet. Om hun var heldig, fikk hun kanskje fem til ti minutter uten bestikkprat før det var tid for mer bestikkprat.

Kirsten snakker varmt og godt om sin avdøde mann. En jordnær og fin person var han. Hun forteller også at når hun tenker tilbake på oppstarten, kan hun ikke helt forstå at de våget å satse. Det vanskeligste med alt i starten var å få på plass økonomien for å finansiere bygget til fabrikken. Kirsten kan enda huske alle gangene de gikk gjennom materiallisten for å se om det var noen kostnader som kunne bli rimeligere.

Odd hadde mange samtaler med banksjefen, noe som ikke var enkelt å få til uten kausjonister. Odd var skråsikker i sin beslutning, kausjonister skulle han ikke ha. Grunnen var at han ikke skulle sette andre i en vanskelig situasjon.

Kirsten forteller videre at dette gjerne kan ha rot i oppveksten til Odd. Odd vokste opp sammen med sine åtte søsken og var vant med å ikke ha så mye. Det var også forventet at søsknene skulle klare forpliktelsene sine selv. Familielivet til Kirsten og Odd ble satt på pause. Alt fokuset ble satt til å bygge opp bedriften. I dag er Kirsten stolt over hva de fikk til, hvor stort eventyret faktisk ble, og fortsatt er.